I den norske humorserien "Spøkelyset" som gikk på NRK på 1980-tallet belyste komikertrioen KLM (Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen) aktuelle samfunnsfenomener og hadde blant annet en hysterisk sketsj hvor de introduserte begrepet "totaltrim".
Formålet med totaltrinn var å trene muskler som lå brakk hos de fleste pga lite bruk (de såkalte "brakk-musklene"- vist på en egen anatomiplansje) og måten dette ble gjort på var å legge inn mer bevegelse i hverdagen gjennom å gjøre hverdagslige aktiviteter på nye (og som regel mer kompliserte) måter. Eksemplene på totaltrim rommet alt fra alternative måter å komme seg inn i bilen på, KLM´s egen versjon av "silly walks" (hvordan variere gangmønsteret) til fantasifulle måter å dekke bordet, knyte slipset og hilse på når man treftes på gaten.
Sketsjen er ubetalelig og lydsporet alene er verdt en reprise. Temaet har imidlertid, som all god humor, et element av sannhet i seg, for ikke å snakke om et snev av profeti. I dagens samfunn har vi outsourcet bevegelser fra store deler av dagliglivet vårt og erstattet det med stillesittende arbeid som består av forenklede og repeterende bevegelser. Dette kombineres gjerne med korte, intense perioder med trening som, for mange, er synonymt med "bevegelse". Fordi vi gjerne måler effekten av trening i form av antall timer trent vil mange oss, når det snakkes om at vi trenger å bevege oss mer, tenke på hvordan vi skal klare å dytte enda en time trening inn i en allerede overfylt timeplan.
Men bevegelse kan også forstås på en annen måte.
Bevegelse - makronæringsstoffer for kroppen
Den amerikanske biomekanikeren Katy Bowman er grunnleggeren av Nutritious Movement, et omfattende bevegelsessystem for hele kroppen. Gjennom navnet og begrepet Nutritious Movement bruker Bowman næringsstoffer (nutrients) for å tydeliggjøre hvorfor vi trenger å endre og utvide vår forståelse av begrepet "bevegelse".
Kroppen vår trenger et vidt spekter av ulike næringsstoffer i form av vitaminer, mineraler, sporstoffer, væsker m.m. Hvert og ett av disse næringsstoffene er viktige men uansett hvor viktige de er kan de ikke erstatte hverandre. Variasjon er nødvendig for å opprettholde vitale funksjoner og få dekket alle kroppens behov. Å ta enorme doser c-vitamin vil ikke hjelpe deg hvis du har kalsium mangel.
Resultatet av en ubalanse i tilførselen blir til syvende og sist mangelsykdommer.
Bevegelse er en biologisk forutsetning ikke bare for god helse men også for å kunne opprettholde basale og livsviktige funksjoner i kroppen. Hvis vitaminer, sporstoffer og mineraler utgjør mikronæringsstoffene vi trenger for å drive alle prosessene i kroppen vår kan bevegelse sees på som et makronæringsstoff av like stor viktighet. Og da snakker vi om en mye mer differensiert betydning av ordet "bevegelse".
Bevegelse trigger aktivitet i cellene
Det engelske begrepet "use it or lose it" gjelder for en mye større andel av kroppen vår enn de fleste er klar over, også de delene vi ikke kan se. Mekanotransduksjon er det som skjer når cellene i kroppen vår reagerer og responderer på mekanisk belastning (som trykk, strekk osv). Enhver bevegelse vi gjør, både indre og ytre fører til ulike belastninger og vil bidra til at cellene våre, via mekanotransduksjon, responderer på ulike måter, en av dem er ved å produsere ulike substanser, som feks benvev. Dette skjer imidlertid kun i de områdene som belastes. Bevegelsen i ribbena dine under en full innpust-utpust påvirker cellene i dette området og sikrer fortsatt produksjon av benvev i ribbena dine. Alt som hindrer fri bevegelse her fratar tilsvarende cellene her fra belastningen de trenger for å opprettholde denne produksjonen på et optimalt nivå.
Det miljøet som cellene våre lever i er også avhengig av bevegelse da uttransportering av avfalsstoffer og tilførsel av næringsstoffer begge er prosesser som i stor grad drives av, nettopp, mekanisk bevegelse. Det er ikke tilfeldig at de store ansamlingene av lymfeknuter befinner seg i nettopp de områdene som bør ha størst bevegelse når vi går - i lysken, armhulene og knehasene.
Når det gjelder både mekanotransduksjon og andre bevegelses-drevne prosesser i kroppen har kvaliteten på bevegelsen alt å si.
Hvis vi skal ta næringsstoff-lignelsen opp igjen kan vi si at vi trenger et differensiert og bevisst "kosthold" av bevegelse med mye variasjon for at kroppen vår skal få det den trenger for å holde seg frisk og funksjonell.
Bevegelse - ikke hvor mye men hvordan
Det kravet til bevegelse som stilles for å leve i et moderne samfunn i dag er betydelig lavere og mindre differensiert enn vår kropps faktiske, biologiske behov for bevegelse. I tillegg til arbeidsplasser som i stor grad kun krever repetitive og begrensede bevegelser er samfunnet vi lever i også i stor grad tilrettelagt på måter som presser oss inn i visse gjentatte statiske positurer.
Et eksempel: i løpet av en dag er vi innom svært mange situasjoner hvor vi sitter: ved frokostbordet, på buss/trikk/tog/i bilen på vei til jobb, ved kontorpulten eller arbeidsbordet, ved spisebordet i lunsjpausen, på buss/trikk/tog/i bilen hjem, evt på benken i parken, på treningsmaskinen i treningsstudioet, ved middagsbordet og i sofaen foran TV´en eller dataskjermen hjemme når vi endelig kan slappe av.
Photo by Mitchell Ng Liang an on Unsplash
Imidlertid er ikke problemet at vi sitter, problemet er snarere at vi gjerne sitter på en bestemt og repeterende måte, ofte bestemt av hva slags sitteunderlag/stol som er tilgjengelig. I løpet av de siste årene har heve-og -senke kontorpulter gjort sitt inntog på mange arbeidsplasser, gjerne nettopp fordi vi har fått høre at konstant sitting ikke er bra for kroppen. Dermed har vi erstattet konstant sitting med konstant ståing og isteden fått problemer med smerter i ryggen og bena, verkende føtter mm. Men er det "sitting" og "ståing" som er problemet her?
Eller burde vi snarere se litt mer på "konstant"-elementet?
Bevegelse, i et større perspektiv, dreier seg ikke om å finne "riktig positur", "riktig stol" eller "riktig arbeidsstilling". Det dreier seg om å oppdage at de fleste av oss, i løpet av en vanlig dag, benytter et svært begrenset bevegelsesrepertoar, noe som fører til at flere av oss lider av bevegelses-mangel på et grunnleggende celle-nivå. Som med et ensidig kosthold: det er fullt mulig å overleve på det men etter hvert vil det dukke opp mangelsykdommer.
Biomekanikk - å knytte konsekvens til årsak i kroppen
Det er imidlertid ikke alltid opplagt for oss at det vi opplever av fysisk ubehag er et resultat av bevegelses- underernæring.
Vi lever i et samfunn som til en stor grad oppmuntrer oss til å splitte kropp og sinn og resultatet er en generell nedsatt sensitivitet når det kommer til å kunne sanse kroppen vår og dermed også de signalene den sender oss. Når disse signalene blir høylytte nok har vi også utviklet andre "fortolkningsmetoder" for å forstå dem. At noe er "genetisk", "psykologisk" eller "bare er sånn" er argumenter som benyttes overraskende mange ganger, også av trent helsepersonell, til å begrunne alt fra diffuse ubehag, skjelletære feilstillinger, indre mentalt klima eller kroniske smertetilstander.
Photo by Chris Barbalis on Unsplash
Det finnes allikevel andre måter å forstå forholdet mellom årsak og konsekvens i kroppen: Kroppen vår er, som alle andre biologiske organismer, underlagt biomekaniske prinsipper som gjør det mulig å forutsi konsekvensene av å benytte den på ulikt vis, og dermed også konsekvensene av gjentatte bevegelsesmønstre.
Biomekanikk er vitenskapen om hvordan mekaniske lover påvirker levende strukturer og biologisk materiale, med andre ord: det som kroppen vår er laget av.
Den kan dermed brukes som et kart for, til en viss grad, å si noe om hva som er sannsynlige konsekvenser av visse måter å bruke/ikke bruke kroppen på. Spesielt hvis disse måtene fortsetter over lang tid.
For å forstå at plager og ubehag kan være forbundet med måten vi bruker kroppen på må vi gå fra å definere "bevegelse" som "trening" til heller å definere det som noe slikt som "aktivitet livsviktig for opprettholdelsen av basale biologiske og fysiologiske funksjoner i alle deler av organismen"
De aller fleste av oss har fått med oss at "bevegelse er sunt". Men hvis vi er vante med å forbinde "bevegelse" med "trening" er det lett å tenke at så lenge vi jogger en time hver dag har vi fått "dosen" som er nødvendig (vi kan til og med regne oss som over gjennomsnittet siden vi klarer såpass).
Hva vi gjør med kroppen i alle de resterende timene av døgnet vil imidlertid ha en større innvirkning på kroppen vår og i dette tilfellet trumfer kvantiteten: hvis du trener 1 time hver dag har du 14 timer hvor du gjør noe annet enn å trene og det er dette "andre" og kvaliteten av det, som ofte utgjør den største biomekaniske påvirkningen på kroppen din.
Måten vi beveger oss på i de 14 timene hvor vi ikke trener kan imidlertid ofte være et ganske stort blindpunkt for mange av oss og kan også være bestemt av mange ulike faktorer.
Det ligger dype kulturelle, sosiale og ikke minst psykologiske årsaker til grunn for måten vi benytter kroppen vår på. Noen av disse er også avgjørende for hvor lett det vil være for oss å endre våre bevegelsesrutiner.
Kroppsbruk = identitet
Vi mennesker kommuniserer på en mengde ulike plan hvorav språket vi skaper med munnen kun er en liten del. I tillegg kommer det omfattende, rike og, for en stor del, ubevisste kroppsspråket vårt. Måten vi står, går og sitter på kan være påvirket av en blanding av tillærte bevegelsesmønstre og kulturelle og sosiale koder.
Kroppsspråket vårt er avgjørende for hvordan omverdenen vår oppfatter oss og derfor vil dét å endre måten du beveger deg på også endre det bilde av deg selv som du deler med omverdenen. Er du:
- den "selvsikre"(ribbeskyv, vekten på det ene benet)?
- Den som "ordner opp og er til å stole på" (ribbeskyv, skuldre trukket bakover)?
- Den som "ikke tar ting så høytidelig" (kollaps i ryggsøylen, henge på bekkenet, hyperkyphose)?
- Den som "ikke ønsker trøbbel" (inntilbens, hyperkyphose, innadroterte overarmer)?
- Den som ikke "utgjør noen fare for noen" (det samme)?
- Den "anstendige" (bena alltid krysset i sittende stilling)?
- Den "empatiske" (fremmadskutt hode og hyperekstensjon i nakke, hode på skakke)?
- Den "uinteresserte" eller "kule"? (henge på bekkenet, hyperkyphose, en positur som vi forøvrig finner igjen blant utstillingsdukkene i de fleste butikkvinduer).
Photo by Bhargav sai v on Unsplash
Dette er selvførlgelig satt på spissen men poenget er at alle disse "typene" har sine tilhørende positur-koder, noen av dem kulturelt betinget andre mer eller mindre universelle, men alle vil ha ulike effekter på kroppen din, spesielt hvis de er del av et fast daglig bevegelsesrepertoar.
Vår individuelle ubevisste oppfattelse av verden og virkeligheten spiller også inn på hvordan vi beveger oss. Som et vandrende kartotek går vi alle rundt i kropper formet av alle tidligere erfaringer og opplevelser og de oppfattelsene av virkeligheten som disse opplevelsene har dannet i oss, på godt og vondt.
Er verden et generelt trygt eller utrygt sted å være?
Din personlige opplevelse av dette vil forme måten du uttrykker deg selv på gjennom kroppen din, bevisst så vel som ubevisst.
Kroppsbruk = assosiasjoner
Hvordan du ubevisst tillater deg selv å bevege deg er også et resultat av hvilke assosiasjoner ulike stillinger og bevegelser vekker i oss.
God mobilitet i hofteleddet er avgjørende for svært mange fysiologiske prosesser i kroppen. En av de beste forutsetningene for å sikre seg å bevare eller utvikle denne mobiliteten er å oftere variere sittestillingen og også benytte sittestillinger hvor du sitter på huk. Ville du ha motforestillinger mot å sette deg på huk på gulvet selv om det var en stol ledig? Eller å sitte på kne eller med bena i kors på kontorstolen?
Vi forbinder gjerne ulike typer kroppsbruk med bestemte assosiasjoner og avhengig av om de er positive eller negative vil vi være mer eller mindre åpne for å benytte dem selv. Hvis du forbinder dét å sitte på huk med å gå på do (fra ungdomsskolens teltturer) vil du ha flere motforestillinger mot å "squatte" offentlig enn hvis du er vant til å reise rundt i asia hvor dette er en vanlig sittestilling.
Hvis dét å sitte med bena i kors er noe som fremkaller tanken på ashramer, chanting og løse gevanter er du kanskje ikke fristet til å gjøre det i styremøtet på jobben?
Photo by Ashes Sitoula on Unsplash
Dét å muliggjøre nye måter å sitte/stå/gå og bevege oss på krever ofte at vi kanskje må gjøre andre endringer i hverdagen vår. Tillater klærne du går med at du beveger deg fritt eller sitter på nye måter? Er identiteten din så tett knyttet til bestemte antrekk at det å endre det ikke er noe alternativ? Hvordan påvirker møblene hjemme og på arbeidsplassen måten du bruker kroppen på og er miljøene rundt deg forståelsesfulle for eventuelle endringer du måtte ønske?
Å endre måten vi bruker kroppen på utfordrer altså ofte mer enn bare den fysiske kroppen.
Endringer er i tillegg ikke noe hjernen vår er spesielt glad for. Det medfører stor energibruk i starten og gjør oss sårbare. Derfor kan vi oppleve at fysiske endringer, i begynnelsen, trigger alt fra irritasjon, oppgitthet, ubehag, utålmodighet eller sinne i oss.
Hvor stor toleranse har du for disse emosjonene?
Hvis du har fått liten trening i selv-regulering i møte med slike emosjoner er det mer sannsynlig at du vil unngå situasjoner som trigger disse, som feks endringer i hvordan du bruker kroppen din. På den andre siden vil dét å endre måten du beveger deg på også kunne medføre en endring i måten du forholder deg til deg selv, din egen kropp og dine egne emosjoner på.
Måten du beveger deg på påvirkes av alt fra mobiliteten i hofteledd, ryggvirvler og andre ledd, evnen din til differensiering mellom stabilisatorer og mobilisatorer og ikke minst av hva du bruker kroppen din til. Evnen som ciliærmusklene i øynene dine har til bevegelse er avgjørende for å kunne skifte mellom å fokusere på kort og lang avstand med blikket. Den beste måten dette trenes på er ved å stirre på ting som er langt borte. For å stirre på ting som er langt borte må du befinne deg ute. Hvor ofte befinner du deg ute? Og hvor ofte gir du deg tid til å stirre på ting langt borte når du er ute?
Kanskje du burde slutte å lese og gå ut nå?
Interessert i å bli en mer bevisst kroppsbruker? Start i dag!